Øyer kirke
Øyer kirke
Øyer kirke

Øyer kirke ligger i Øyer sokn i Sør-Gudbrandsdal prosti. Den er bygget i tre og ble oppført i 1725. 

Øyer kirke ble innviet av sogneprest i Øyer, Christian Wolfgang Monrath, 2. juli 1725 og fikk navnet "Den Hellige Treenighets Tempel". Den gamle kirken på Orrestad, en treskipet stavkirke, hadde brent ned etter et lynnedslag tre år tidligere.

Vi vet ikke hvem som bestemte kirkens form og arkitektur, men korskirkeformen var nok vanlig på denne tiden. Til finansiering av den nye kirken fikk Øyer hjelp fra hele landet. På kongelig befaling betalte alle landets hovedkirker 2 riksdaler hver, mens anneks-kirkene betalte 1 riksdaler. Dette var en vanlig måte å finansiere kirker på, og Øyer menighet bidro flere ganger til kirkereising i andre deler av landet gjennom samme ordning.





Kirken sett fra sørøst

Johannes Arnesen, som var klokker i Øyer 1845-1890, hadde navnet på 6 mann som deltok i byggingen av kirken. Disse var Bjørn Bjørnson Olstad, Torgjer Kristenson Lågårud, Johannes Nordigard Lånke og bror hans som vi ikke kjenner fornavnet til, Bård Systuggun Bjørge og Bjørn Kampen.

Til Bjørn Olstads deltakelse i byggingen knytter det seg et sagn: En kveld etter kirkebrannen banket det på prestegardens dør. Det var tømmermann og treskjærer Bjørn Olstad som kom for å skrifte for sogneprest Chr. Wolfgang Monrath. Bjørn hadde blitt overfalt av en røver ved Steinhytta inne i Øyer-fjellet. I selvforsvar hadde han kommet til å drepe mannen. Hos sognepresten fikk han tilgivelse for sin synd, men som bot skulle han uten vederlag være med på laftingen av den nye kirken. Bjørn Olstad skal, etter folketradisjonen, også være mester for treskurden inne i kirken.

Kirken sett fra nordøst

Da kirken ble innviet i 1725 hadde den hverken bordkledning eller tårn. Tårn og spir ble reist en gang mellom 1748 og 1775. Kirken hadde antakeligvis skifertak, og var tjærebredd. Siden har den flere ganger vært malt rødbrun. Det er mulig at den nåværende hvite fargen først kom i forbindelse med et større restaureringsarbeid i 1875.

Samtidig med at kirken ble bygget ble det satt opp to brurhus. Ett sto ved inngangen til kirkegården fra kirkevangen øst for kirken, og ett ved inngangen fra vest. Klokkene hang i en stupul øst på kirkevangen helt fram til 1866, før de ble flyttet opp i tårnet. Da ble både klokkestupulen og brurhusene fjernet og solgt.




Kirken fra sør før 1907

Fram til 1907 sto det fire-fem gamle staller på kirkevangen. Stallene var i tømmer, tekket med skifer og plassert på tvers av kirkevangen. I 1907 ble disse revet og erstattet av to nye staller. Samtidig ble den gamle steinmuren mellom kirkegården og vangen revet, for å gi plass til en utvidelse av kirkegården.


På kirkevangen står det to bautasteiner. Den eldste av disse ble reist i 1914 og er til minne om øyværinger som "låg ute å verja lanne" i 1807-1814. Den andre ble reist i 1959 til minne om bygdefolk som deltok i krigen 1940-1945.

Kilde: Historieskrift om Øyer kirke, Øyer menighetsråd 1983
Bilder: (c) Nanna Egidius

Du kan også se flere bilder av kirka på www.kirkesok.no