Nye trosopplærere
Nye trosopplærere
Her følger presentasjon av våre to trosopplærere, Trond Klaape og Ann-Kristin Fauske Mathisen.
Sidan 1. april 2014 har eg vore tilsett som trusopplærar i 60% stilling fordelt på Øyer, Tretten og Gausdal.
I løpet av desse vekene har det vore ei stor glede å møte stab og friviljuge, ungar og ungdom. Eg er takksam og audmjuk over den varme mottakinga og tilliten de har vist meg, og ser fram til å samarbeide for å levandegjere trusopplæringsreformen i Den norske kyrkja!
Frå studietida har eg fleire år med fordjuping i spesial-og sosialpedagogikk, og har erfaring frå arbeid i skule, fritidssektor og psykisk helsevern. Gjennom mange år har eg verka som frilans kulturformidlar med særleg fokus på litteraturformidling, vokal folkemusikk og foredragsverksemd. Eg er oppteken av litteratur, musikk, historie og biletkunst, og nyttar ofte naturen og friluftslivet når eg treng avkopling og inspirasjon. Saman med kone og to ungar har eg busett meg og teke over farsgarden Klaape i Svatsum i Vestre Gausdal. Vi har det store privilegium å vere fire generasjonar på garden, og er opptekne av at alle skal få bidra ut frå evne, interesse og ynskje.  Når eg tenkjer utvikling av trusopplæringa, vil eg freiste å ha med noko av det same tankegodset som i kvardagen heime på Klaape. Her skal det vere rom og takhøgde for innspel, idéar og gode prosessar. Heller enn å konstruere arenaer og aktivitetar som tappar oss for energi og arbeidslyst, kan vi unne oss å bruke tid på utforming av gode tiltak som gjev spire og vekst i eit lengre tidsperspektiv. Når evangeliet om Jesus Kristus blir forankra i lokale tilhøve, historie og levesett, kan vi saman skape trygge og gode rom for ungar og ungdom. I desse romma kan vi leggje til rette for livstolking, tru og tvil. Her kan lengslar og draumar bli tekne på alvor, i møte med historia om Han som gav livet sitt for vår skuld. 
Når 60 % stilling skal delast likt på to fellesrådsområde med til saman sju kyrkjelydar, må vi slå hovuda saman og finne ei god løysing som sikrar jamn ordeling
av ressursane. I denne prosessen blir det viktig å spele på det mangfaldet som allereie finst gjennom etablerte tiltak og kompetanse i staben og utvala for
trusopplæring. Eg ser fram til samarbeid og samvere i åra framover, og helsar dykk med diktet Lengsel frå skrivebordskuffa anno 2010:

Sprengde draumar
på leit
knuser kompassnåla.
Splintane pressar seg fram langs
blodete linjer,
vevd saman
til erindringa om
Han
dei spikra opp
og gav tornekrone.
Stig opp
i eit altoppslukande bilete
av ubundne lengslar,
forbi katedralen,
attende
til det hungrande hjartet
vi gløymde
på vegen.


Foto: Kai-Otto Melau / Krigsropet. Trond Klaape

Ann-Kristin het hun, og ble døpt i Skåbu kirke for snart 43 år siden. Senere ble det konfirmasjon, bryllup og igjen dåp da hennes egen datter kom til verden. Skåbu kirke er en vakker kirke for merkedager i livet. En kirke som skaper tilhørighet, fra generasjon til generasjon. Slik kirker ofte gjør. Det har aldri vært tvil om yrkesvalg for Ann-Kristin. 16-åringen skrev stil der hun slo fast at hun skulle arbeide med folk. Det har Ann-Kristin holdt fast ved. Hun reiste tidlig fra Tverrbygda hvor hun vokste opp. Endte etter hvert i Oslo hvor hun utdannet seg til sosionom, og arbeidet på sosialkontor og i barnevern. Deretter ble det jobb i kirken, med diakoni og trosopplæring. Det var lite som tilsa at Ann-Kristin skulle flytte fra Oslo hvor hun trivdes godt. Likevel ble det slik, etter nesten 20 år. 
Nå har hun det bra på Tretten, hvor hun og familien har bodd i snart fem år. De siste årene har Ann-Kristin ledet rundt 90 frivillige i Kirkens SOS Hedmark og Oppland, og en lønnet stab på tre ansatte. Krisetjenesten har gitt henne stor innsikt i livets skyggesider. Mange forteller om ensomhet, sorg, tap og selvmordstanker. Unge helt ned i 10-årsalderen kontakter Kirkens SOS. Ann-Kristin vet hvor mye to lyttende ører og et varmt hjerte kan bety når vi har det vanskelig. Hvor viktig det er å tåle å høre hvordan mennesker har det – sånn egentlig. De fleste av oss møter motgang og smerte i løpet av livet. Det å ha noen å dele det vanskelige med kan bety en stor forskjell! Dette er kunnskap Ann-Kristin vil ta med seg i sin nye jobb som trosopplærer. Kirken må romme hele livet! 
Ann-Kristin vil ha en kirke som er for alle. Hun liker ikke merkelapper som fort kan begrense og ekskludere. Hun har møtt mange som har lyst til å være med i kirken, kanskje ta på seg en oppgave som frivillig, eller bare stikke innom på et arrangement, men så er de usikre på om de er «gode nok». De er kanskje ikke så ofte på gudstjeneste, er usikre på om det finnes en Gud, eller er redde for at de presses inn i et bestemt mønster hvis de kommer. Ann-Kristin ønsker at det skal være høyt under taket. At mennesker i alle aldre skal kjenne seg velkommen slik de er. Kirken er for alle!
4. juni starter Ann-Kristin i jobben som trosopplærer i Sør-Gudbrandsdal prosti, med arbeidssted på Ringebu og Sør-Fron. Trosopplæring handler om å gi mulighet til å utforske hva kristen tro innebærer, og å oppdage og undre seg sammen. Delaktighet er et viktig stikkord for Ann-Kristin. Hun gleder seg til å bli kjent med nye små og store mennesker, og ta fatt på oppgavene som venter. Og samarbeid på tvers av soknegrensene blir det nok. Det er mye å glede seg til!
Ann-Kristin Fauske Mathisen